Ometystbloggen

Jaktåret 2018 

 

Et tilbakeblikk på 2018

 

2018 har vært dedikert til jakttrening og prøver. Bruks måtte dessverre legges på hylla et år, siden jeg hadde mange unge jakttalenter, slik at jeg prioriterte disse.

 

Bivråkens Dali: 28.01.2006-29.12.2018

Ikke alle hendelser er hyggelige.  Vi mistet Dali i desember. 29.12.2018 fikk dessverre Dali et kraftig slag, som var så ødeleggende at det ikke var noe annet å gjøre enn å la han slippe. Vi besøkte han heldigvis i august i Harstad/Kvæfjord. Dali har vært en staselig herremann i alle år og blir savnet av mange. Dali var min andre egne springer, men den første jeg mistet. Heldigvis fikk han et langt og godt liv. Mer om Dali og veldig mange bilder finnes på hans egen side.

Dali var en jakthund av de sjeldne. Han var rask og rå i søket, men allikevel fulgte ham meg hele veien og var veldig lydig. Jeg passet på å ikke mase for mye og det kunne jeg fort ha gjort, da han var så rask at han fort kom nesten for langt. Han bråsnudde med en gang jeg fløytet. En dommer lurte på hvorfor jeg ikke stoppet han før, når han var så lydig. Oftest snudde han av seg selv i tide, men noen ganger måtte jeg fløyte. Om jeg skulle stoppet han hele veien, så tror jeg hadde drept gleden hans og entusiasmen blitt borte. Jeg valgte i hvert fall en gyllen middelvei og det fungerte. 

I hans ungdom ble han rett og slett litt borte noen ganger under trening, men når han skjønte leken for alvor, så skjedde det aldri igjen. Han jaktet alltid og det var ikke få døde fugler han fant og avleverte under turer. Han gikk også så hardt på tur at han to ganger fikk heteslag. Etter dette så greide han å regulere dette bedre, selv om ikke jeg så noen forskjell på hverken fart eller intensitet.

Jeg var så glad i denne karen, men det var hardt for han å passe på alt her hjemme, med så mange tisper som det ble etter hvert og også flere hannhunder i huset. Han var en skikkelig mammadalt og ville helst ha kroppskontakt 24-7. Han fikk heldigvis Gry han kunne være mammadalt hos og også Nina i alle ferier. I Harstad og Kvæfjord fikk han leve en flott pensjonisttilværelse.

 

Høsten 2018

Det er ikke få kilometer vi har kjørt i 2018, hovedsakelig med campingvogna på slep. Caravelle’en har vært veldig pålitelig og jeg håper den holder lenge ennå. Campingvogna har vært gull verdt.

Foruten vår Nord-Norge tur, har vi vært i Sverige, Finland og Danmark for å starte på jaktprøver og for å trene. Det er første gang vi har prøvd oss i Finland og Danmark og det ga mersmak.

Vi startet på to prøver i Norge i 2018. I Kongsberg startet jeg med 7 hunder og i Rogaland med 2 hunder. Ingen kom i fugl, men de gikk fint de aller fleste. Neste år er det NM i Sogndal og det gleder vi oss til. Et riktig flott og spennende terreng der.

Vi har vært på Gotland to ganger i 2018. Først på kaninprov hvor Smoki startet og senere på Romaprovet, hvor Belle, Ted, Ac, Tino og Miu startet.  Belle vant i vinnerklasse og Ted fikk en andre premie i åpen klasse. Belle fikk også «Dommerens pris» og den prisen er ekstra gjev. De øvrige gjorde en god innsats.

Tino startet helt fersk i Finland og endte opp med godkjent resultat i Danmark. Han har utviklet seg voldsomt dette året. Nå må jeg jobbe mer med systemet fremover, da det varierer litt her avhengig av terreng. Han er ellers en veldig pålitelig hund og han har aldri gått etter fugl.

I Finland fikk Belle en andrepremie og Ted en tredjepremie og vi fikk en utrolig flott treningsdag sammen med gode venner, som avslutning på turen. Takk Saila og Pettri Karlsson.

Belle vant som sagt på Gotland og ble dermed Svensk Jaktchampion, i tillegg til Norsk jaktchampion. Hun er en enorm jakthund.  Hun startet også i Danmark, men der ble det dessverre ikke full klaff. Mulig løpetiden som var rett rundt hjørnet gjorde sitt. Belle går dessuten best i skikkelig krevende terreng, hvor fuglen trykker godt. Nå venter hun valper med Ted og det ser vi frem mot. Hun har jo hatt valper med Py tidligere og de har blitt flotte og lovende.

Ted har gått noen riktig fine prøver og det resulterte i en andre premie på Gotland.  Han imponerte i Danmark med fart og stil, men røyk dessverre ut på feil. Ted har gjennom årene gått mange flotte prøver, men marginene har ikke vært helt på hans side, så han er fortsatt i åpen klasse.

Noen skader har det også vært og Smoki mistet nesten hele sesongen på grunn av benbrudd. Han rakk å starte på kaninprov på Gotland 1.9. Han imponerte dommeren, men jeg avanserte for fort, slik at han ikke fikk søkt av terrenget skikkelig. Jeg var jo usikker på hva han ville gjøre når han støkket hare, men det hadde jeg ikke trengt å gjøre. Han er en veldig pålitelig gutt. Neste år prøver vi igjen. Smoki skal starte 5.1.2019. Det blir spennende, siden han trolig blir litt i ekstase etter et så langt opphold.

Ac fikk sin første premiering i åpen klasse i Öxnevalla og da en 2.premie. Hun er nå en rimelig pålitelig hund, hun også, og hun går nydelig og fort. Hun har lett for å gå litt stort, så vi må forsøke å stramme inn litt. Jeg er ikke redd for at hun går etter, men blir det for stort så liker ikke dommerne det. Går fuglen opp utenfor skuddhold, så er det takk for i dag.

Miu har vist at hun sitter fint etter å ha støkket fugl. Hun gikk veldig fint i vanskelig terreng på Gotland og fikk her tre støt og hun satt fint, men ingen ble felt. Hun fikk ny sjanse i Trelleborg. Hun satt fint på støkket fugl, men ristet den litt uten å skade den, men det er uansett ikke greit. Det var faktisk hennes første felte fugl, så vi får anta at det var årsaken. Hun er den som har fått minst erfaring av de fire åpenklasse hundene som jeg har satset på i år. Det er tilfeldig hvem som får ønsket erfaring, da situasjonene som oppstår og terrenget de får jo ikke kan beregnes. I tillegg må de jo vinne loddtrekningen.

Det har vært moro å omskolere brukshunder til jakt også. Py går jo nydelig, men tar nødvendigvis med seg erfaringene fra rundering inn i jakta. Under en trening, nærmest melde han på fuglen. Når han først skjønte hva han skulle søke etter, så finner han fugl, så sant det er noen der. Litt særegen stil har han og foreløpig har han ikke så mye på en prøve å gjøre. Py startet allikevel på Kongsberg, men der forsto han ikke helt hva han skulle. Når prøven var over, fikk han gå løs og tilfeldigvis støkket han en fugl, som ble felt og som han fikk apportere. Etter dette forsto han hva det hele dreide seg om.

Vega tok jakttreningen på strak labb. Hun fikk etter hvert godkjent vannapport i nybegynner klasse. Hun prøvde seg på det i yngre dager også, men da stakk hun av med hele anda og spiste den opp. Hun slet den gangen fortsatt med store problemer som hun fikk, etter å ha bodd et annet sted ett år. Heldigvis er hun helt kurert fra dette nå. Hun går et flott søk, men er litt i heiteste laget. Hun har ikke fått anledning til å prøve seg på prøve ennå.

Indi går også et fint søk og har godkjent jaktanleggsprøve og vannapport fra yngre dager. Hun har heller ikke fått prøvd seg på prøve.

Saga viser veldig gode anlegg for jakt og jeg har store forhåpninger for 2019. Vinteren skal benyttes til høyst nødvendig grunntrening.

Sierra er en skikkelig skrue. Hun var skadet store deler av sesongen og fikk ikke de samme mulighetene som de andre. Satser på at hun og Saga følger samme progresjon. De har omtrent like mye jakttrening.

Labradorene har bodd hos tante Anne mens vi fartet som verst. Her lærte Katie å gå spor og å søke etter kong. Lizzie fikk videreutvikle sitt spor og sitt søk etter kong. De har ellers i året trent lydighet, dirigering, og jakttrening. Må prøve å få startet Lizzie i NBF programmet igjen i 2019. Katie mangler mye på lydigheten fortsatt.

Willing to please!

Springeren er avlet med egenskapen "willing to please". Dette for å kunne fungere i en jaktsituasjon, hvor intensiteten er på topp og det skjer mye, men hvor hunden allikevel må holde kontakten med hundeføreren. En hund som mangler dette, blir det vanskelig å føre på en jaktprøve eller på jakt. Hunder uten denne tilknytningen til fører vil nok jakte, men kanskje ikke sammen med hundefører og da har det jo ingen hensikt, annet enn for hunden.

Denne sensitiviteten mot fører/førermykheten/ kan nok også gjøre det vanskelig for noen å ha en slik hund. Hundene vil alltid ha en link rettet mot hundefører og blir det noe feil her, så fungerer de rett og slett ikke.

Jeg har opplevd flere ganger at hunder overhodet ikke fungerer sammen med en hundefører, men fungerer helt perfekt med andre.

I tjenestehund-sammenheng er det ikke uvanlig at en hund bytter fører. En hund, les springer, som fungerer 100% sammen med en hundefører, kan komme helt til kort med en annen. Det er ikke snakk om at noen er snille eller slemme, så enkelt er det ikke. Jeg vet konkret om personer som ikke ønsker noe annet enn godt for sine springere, men hvor det allikevel blir helt feil og hunden ikke fungerer. Ofte uttrykker dette seg som en hund som viser mye redsel. I slike tilfeller blir det fort å hevde at det hunden det er noe feil med, mens det er hundeføreren som burde gått i seg selv for å prøve å endre seg og forstå hvor det gikk feil. Ved bytte av fører igjen så kan denne redselen fort bli helt borte og hunden igjen fungerer optimalt. Det finnes selvfølgelig hunder som er genuint redde og uegnet som tjenestehund, men da fungerer de ikke med noen. Imidlertid tror jeg en kan få til de fleste, hvis en er flink nok som hundefører.

Noen ønsker seg nok springeren uten denne sensitiviteten eller "willing to please", men det blir som å ønske seg en border collie uten gjeterinstinkt.

Det er nok miljøer som avler på individer med lite av denne egenskapen, men da vil den etter hvert ikke egne seg som jakthund og det blir jo helt feil. Det er ikke alltid en vet hva annet som forsvinner på kjøpet, når en ønsker å fjerne noe. De som har lest litt om forsøk på reveavl vet dette. Her ønsket de «snille/tamme» rever og det fikk de etter hvert, men også fysiske endringer: hodet ble større, ørene ble hengeører, fargene endret seg og de ble vel flerfarget, i det hele tatt var det mye en fikk på kjøpet når fokuserte på å fremme tamme rever.

Mange ønsker seg workingspringeren fordi de er enorme søksmaskiner med en enorm arbeidskapasitet, og samtidig relativt enkle å ha med å gjøre ellers. Det er en intensiv hund og noen individer kan bli en håndfull å ha med å gjøre. De er nok både søte og snille, men det er en arbeidshund og de krever sitt for å kunne oppleves søte og snille.

Jeg tenker at ikke alle egner seg til å føre en workingspringer og ikke alle bør ha en workingspringer.  Det er en jakthund først og fremst, men egner seg også godt til andre arbeidsområder, jamfør border collie.

Workingspringeren er en jakthund, men også en enorm søkshund. En springer som ikke får søksoppgaver, lever ikke et fullverdig liv i mine øyne.

Det er meget tilfredsstillende å trene jakt med sin hund, selv om en ikke introduserer dem til selve jakten, les fugl. Du kan ha mye moro med å bruke «dummy som fugl». Kontakten og teamarbeidet i denne treningen er fascinerende og gir et godt grunnlag for all annen trening.

Tanker om 2018

Jeg sitter og planlegger 2018, samtidig med at jeg tenker over 2017. Det ble ingen blogg i 2017, da det var et hektisk år og knapt tid til å trekke pusten mellom slagene. 

2017 var et vellykket år på mange måter. På jaktfronten startet jeg flere hunder på jaktprøve, jaktanleggsprøve og apportprøve. Jeg er godt fornøyd med resultatene. To hunder med første premie i eliteklasse, hvorav en ble norsk jaktchampion.  Begge deltok i NM for spanieljakt og de ble begge premiert med hhv andre og femte premie. I tillegg har de unge vist at de har talent. 

På brukssiden startet jeg vel med 8 hunder totalt og da med mange gode resultater, ikke minst fikk Vega opprykk til klasse B. Jeg mange talenter på bruksfronten også, men bruks må vike til fordel for jakt i 2018. Vega vil trenes mot start i klasse B, men det er fortsatt mye igjen før hun er startklar. 

Det ble kun et valpekull i 2017 og de vokste opp i Haugesund. Vi kunne dermed farte mye rundt.

På investeringsfronten har det blitt bygget en fuglegård på 19×36 meter. For tiden er den befolket av vaktler. Vaktlene trives godt og de greide til og med å få frem kyllinger sent på høsten. I går så jeg en høne ruge på egg, så nå blir det vel nye kyllinger.  

For 2018 vil prioriteringene bli annerledes enn i 2017.

Vi starter opp med valpekull og valpekull innebærer at vi ikke kan farte så mye rundt, så aktivitetene blir dermed i nærheten av heimen. Jeg kommer til å prioritere treninger og kurs, da jeg har mange i mitt oppdrett som gjerne vil trene/kurses. 

Kennelsamlinger blir mer uformelle. Problemet med å leie inn instruktører er at det da kreves et minimum av deltakere for å dekke kostnadene. Derfor blir det mer uformelle samlinger, slik at kostnadene holdes nede og antall deltakere spiller ingen rolle. Jeg vil heller fortsette å anbefale kurs utenom. Det samme skjer på trening/kursfronten, dvs jeg tar instruktørrollen. På den måten kan jeg kjøre kurs og treninger med en deltaker, uten at jeg går konkurs. 

For egne hunder blir det et hovedfokus på jakt. Jeg har så mange talenter og vil gjerne stare med disse i 2018. Noen er talenter på brukssiden også, men f.eks Smoki, tenker jeg heller får satse på bruks i 2019.

Jeg vil i tillegg ta opp spesialsøk igjen. Spesialsøk passer godt som supplement til jakttrening og siden vi må holde oss i nærheten av heimen første halvår. Vi har jo både lydighetsbane, gode søkemuligheter og også muligheter for å trene momenter i forhold til jakt på eiendommen. I tillegg skal jeg tilrettelegge enda mer for trening mot jakt, både for spaniel og labrador. 

Årets utskeielser blir en tur nordover i august/september og dermed utgår mitt årlige Sølenopphold og deltakelse på The Challenge.  Jeg vil besøke hunder fra mitt oppdrett på turen og selvfølgelig Dali og Ran. Dali fyller 12 år 28. januar og jeg gleder meg veldig til å hilse på han igjen. Nord-Norge turen avsluttes med jakt sammen med gode venner. Det er alt for mange år siden sist. Deretter er det jaktprøver som står på dagsorden.  

 

No Limit Obedience og brukshundene mine

Jeg synes brukshundene mine er flinke og vi har fått til mye sammen og konkurranser er målet for treningen med disse hundene. Under konkurransene går skogsøvelsene som regel veldig bra, men når vi entrer lydighetsbanen, så er jeg sjelden helt trygg på at hunden er fokusert og med meg når programmet starter. Lydighetsdelen blir sjelden så bra som jeg ønsker, men med hederlige unntak.

Jeg vet jo at hundene må forberedes til å gå konkurranser og ikke minst gå uten belønning gjennom hele programmet, men det er lettere sagt enn gjort. Jeg trener mest momenter og øvelser og litt mer tilfeldig mot konkurranser. Det er som regel alltid noe som kan bli bedre og det er derfor lett å velge dette. Imidlertid har jeg nå skjønt at det ikke er enten eller, men begge deler hele tiden.

Jeg liker ikke å bruke nei for å hindre uønsket atferd under trening og bruker både godbit, lek og ros for å fremme ønsket atferd. Tross alt er dette en lek og egentlig ikke så viktig. Jeg vil at både hundene og jeg skal ha det moro sammen. Jeg vil at vi skal leke leker og at vi sammen skal lykkes, samtidig med at vi har det moro. Hvis jeg ikke greier det, så får det heller være.

I hverdagen kan det bli nei for å stoppe uønsket atferd, slik at hundene og jeg f.eks. kan opprettholde vår favoritthobby nr. 1, dvs. gå på tur i skog og mark med frittløpende hunder. Hverdagslydighet er da også veldig viktig. Jeg må vite at hundene kommer om jeg roper og at de kan oppføre seg uten å skade andre.

Tilbake til lydighetstreningen. Hundene mine kan hver enkeltøvelse rimelig greit. Selvfølgelig kommer det stadig nye øvelser som må læres inn og det kan være noen momenter i en øvelse jeg kan ha glemt å trene på, men jevnt over mener jeg at jeg har kontroll på denne biten. Det er i hvert fall ikke der hovedproblemet ligger. Det som gjenstår er å få engasjement og fokus når det gjelder, slik at de er konkurranseklare når jeg ønsker det. Hundene liker veldig godt å trene lydighet og vi har mye moro på trening.

I treningen benytter jeg mange verktøy, bl.a. det «å fjerne en forventet belønning» for å redusere uønsket atferd og samtidig fremme ønsket atferd. Jeg bruker klikk og belønn, ros og lek, fjernbelønning og mye mer. Jeg prøver også å kjede i noen grad. Det er mye som virker godt på enkeltøvelser, men så langt ikke alltid på et helt program.

Det jeg har manglet er hva jeg skal gjøre når ting blir feil eller når hunden mister fokus, dvs. nå hundene ikke gjør det jeg forventer og ønsker. Her har jeg famlet og prøvd litt ulikt, uten å få effekten jeg har ønsket på konkurranser over tid.

Jeg er nå overbevist om at jeg har verktøyet jeg trenger og at jeg vet hvordan jeg skal jobbe fremover, samtidig med at vi skal ha det moro mens vi trener. Det å f.eks. skulle si nei til alt som blir feil er ikke moro i mine øyne.

Siv Svendsen og Maria Brandel har utviklet et opplegg som gjør deg i stand til systematisk å trene mot en mer motivert, engasjert og fokusert hund. Metodikken gjør feilrettingsdelen til en morsom lek, det blir med andre ord moro også når hunden gjør feil. Hunden blir bare mer engasjert og får et sterkere fokus for å ikke gjøre feil en gang til. Ikke fordi den frykter å gjøre feil, men fordi den skjerper seg for å gjøre rett, da den vil oppnå noe. Denne måten å leke på gjør at feilrettingen blir en viktig del av motivasjonsarbeidet for begge parter og det er bare moro for hund og hundefører å gjennomføre feilrettingen.

Både Maria og Siv har fokusert på lydighet i mange år. Siv har i de siste årene også engasjert seg i sporten mondoring. Jeg har gått kurs hos Siv og gått på kurs sammen med Siv, da jeg har kjent Siv fra før hun ble profesjonell med hund. Begge de to jobber nå profesjonelt med hund og de reiser mye rundt og holder kurs. I tillegg har de utviklet onlinekurs, i alt seks kurs og jeg har tatt fem. Jeg er også medlem av en ukentlig idebank og får inspirasjon ukentlig. Hvert år holder de en elektronisk julekalender på Facebooksidene sine, denne er tilgjengelig for alle og gir inspirasjon hver dag i desember frem til og med julaften.

De seks kursene er organisert under «No Limit Obedience». http://www.nolimitobedience.se/ Facebooksiden finner du her: https://www.facebook.com/nolimitobedience/?ref=page_internal

Kursene gir deg en god balast for all trening. Tre av kursene er omfattende og dekker hvert sitt område: grunnkurs (alt det grunnleggende en hund bør kunne, uansett hva den ellers skal trenes til og ypperlig å starte med hvis du har valp eller vil retrene en voksen hund), ett med lydighetsøvelsene, ett med de nye øvelsene (etter endringene i lydighetsprogrammet) og et med fokus på konkurranser.

De to siste, og nyeste, kursene har hvert sitt fokus. Her har de har utviklet fem trinn til hvordan du får en hhv engasjert og utholdende hund. Disse to kursene er ganske enkelt geniale.

Jeg skal nå retrene alle mine hunder etter dette opplegget. Heldigvis har jeg brukt mye av opplegget allerede så det blir ikke dramatiske endringer, men jeg har ikke jobbet så systematisk. Jeg har ikke hatt godt nok fokus selv, eller planlagt godt nok. Dette er nødvendig hvis en skal forvente at hunden skal greie å holde fokus. Planen er å bli mer konkurranseklar til våren og være trygg på at hundene er med meg når vi går ut på lydighetsbanen igjen.

Vi starter opp for fullt 1.1.2017 og målet er å legge ut filmklipp av arbeidet, da jeg har vært alt for dårlig til å filme meg selv. Innen første konkurranse så skal de fem NBF-hundene være klare og unghundene skal ha kommet langt i sin utvikling. Kanskje vil de øvrige også få en rivende utvikling, hvem vet?

Jaktprøvesesongen 2016

KONGSBERG 17.+18.9.2016

 
Årets jaktprøvesesong startet i Kongsberg 17.+18.9. Jeg hadde meldt på de tre tispene: Ran, Stella og Belle. Alle kom med og Belle gikk begge dagene.
 
Belle fikk start nr. 1 lørdag og hun gikk veldig bra. Hun søkte i bra fart og sjekket opp alle mulige tenkelige steder der det kan sitte en fugl og hun fulgte opp all fert. Hun gikk med god og jevn fart hele veien og viste ikke tegn på å bli sliten. Jeg kan føre henne med "meget små midler" som det heter og det betyr at jeg knapt bruker tegn eller fløyte og at hunden følger meg allikevel. Dessverre var fuglen for lett denne helgen og til tross for mye fert og da må det ha vært fugl der, så var det få fugler som var der når jaktlaget kom frem. I hvilken grad fuglen trykker har mye med vær og tid på døgnet å gjøre. Denne helga var ikke været gunstig i så måte.
 
Belle fikk start nr. 1 på søndagen også og nå gikk vi for en annen dommer. Belle gikk om mulig ennå bedre og spesielt opp en bratt fjellside imponerte hun med sin kondisjon. I stor fart og med høy intenstet gikk det opp og ned, frem og tilbake, og det var ikke en tobeint som ikke var passe sliten når vi kom på toppen og det ble byttet hund. Belle hadde nok gjerne gått videre.
 
Belle fikk dommerens pris begge dager og da fra to ulike dommere. Det var moro at begge likte henne veldig godt. Skogen er nok Belle sitt favorittdomene.
 
På lørdag startet Ran, men hun koplet ikke jaktsøk i det hele tatt denne dagen og hun hadde bare fokus på meg og skytterne. Ran må få søkt i områder med mye fugl og/eller kaniner for å se om det kan gi en mer stabil jaktsøkshund. Hun koplet ikke rett i det hele tatt denne gangen. Hun kan og hun har da også gått veldig bra i andre sammenhenger.
 
På søndag startet Stella, helt til sist, da hun var høyløpsk. Nå hadde alle gått i to dager uten at det knapt hadde gått opp fugl, men Stella kom rett inn i hønsegården. Det gikk opp tiurer både på siden av oss og foran oss og Stella gikk dessverre etter. Hun hadde et flott søk frem til da, men det var ikke så lenge hun fikk søke. Det må trenes mer på RIO før vi starter igjen.
 
 

1.10.2016, STRÄNGNÄS, SVERIGE

 
Vi var på vår første jaktprøve i Sverige lørdag 1.10 i Strängnäs.
 
Ted var påmeldt og Belle sto på reservelista. Vi kjørte hjemmefra 0200 natt til lørdag og returnerte kl. 2200 lørdag kveld. Det ble en lang dag og jeg ble blendet av sola begge veier, soloppgang bortover og solnedgang hjemover. Jeg hadde i utgangspunktet god til å rekke frem, men dessverre kom jeg litt for sent allikevel. Det var transport av noen enorme rør, eller hva en kan kalle det og det tok sin tid å ligge bak dem. I tillegg rotet jeg litt på slutten. Uansett, så var det å rive Ted ut av bilen og løpe til start, da vi hadde start nr. 1. Stakkaren måtte på do mens vi skyndet oss fremover, men han fikk da lov å gjøre seg ferdig. Jeg var litt stresset, men dommeren roet det hele ned.

 

TED

 
På veien frem til start gikk det opp fasaner overalt. Jeg har vel aldri sett så mange fasaner som har gått opp på en gang noen gang. Ted ble satt i søk og det gikk opp nye gjenger med fasaner, men han satt og en ble skutt. Hverken Ted eller jeg så hvor den datt og dessverre fant han den heller ikke, men det gjorde ikke neste hund heller og heller ikke dommeren. Den ble til slutt funnet av labradorene. Det er alltid med en apportør med på alle jaktprøver, slik at skutt vilt kan finnes uten at jaktlaget bruker for mye tid på dette.
 
Vi fikk fortsette søket og det fortsatte med å gå opp gjenger med fasaner, helt enormt, men Ted satt! På ny ble en fugl skutt, men heller ikke denne gangen så vi hvor den datt. Vi fikk anvist hvor den lå og jeg sendte Ted, men nå hadde hodet mitt helt sluttet å fungere. Jeg sendte rett mot anvist sted og blåste søkssignal. Ted søkte han, men fant ingen fugl. Hadde jeg enda brukt hodet, så hadde jeg sendt han slik at han kunne fått hjelp av vinden, men akkurat da eksisterte ikke begrepet vind for meg i det hele tatt. Han fant ikke fuglen og vi ble stoppet. Neste hund fant den og vi var ute. Veldig synd for Ted, da jeg synes han han hadde gjort en veldig god jobb.
 
I samtale med dommeren etterpå så bekreftet han at det han hadde sett frem til da var 1.premie verdig, nå vet en jo aldri hva annet som kunne ha skjedd, men veldig godt å få vite dette uansett.
 
Ted har jo vært hos Kristoffer Modell fra april til mot slutten av august og det var jo meningen at det var han skulle starte med Ted, men slik ble det ikke. Kristoffer har uten tvil gjort en god jobb og hadde Kristoffer startet med han så hadde det kanskje gått bedre, hvem vet? Uansett, takk for all trening av Ted, Kristoffer. Det Ted og jeg har gjort siden han kom hjem igjen, har stort sett vært å finne igjen tonen i søket, når vi to går sammen. Litt annet har det jo også blitt, men jeg har ikke retrent alt helt systematisk. Jeg har ikke tenkt så mye på at Kristoffer nødvendigvis har andre signaler på sendinger etc, så nå skal vi ta en nyinnlæringsprosess, slik at vi også blir samstemte her.

 

BELLE

 
Det var opprinnelig fire reserver, men det var kun to som møtte og begge fikk starte.
 
Belle startet et fint søk, men i slikt kulturlandskapsterreng med mye fert, så går hun ofte saktere, like intens men veldig grundig.
 
Hun hadde noen flotte situasjoner, bl.a hvor hun støkket fugl i front av seg og i front av meg og fuglen fløy ut rett foran henne. Hun satt veldig bra, men skytteren turte ikke skyte i frykt for å treffe hunden og det satt jeg jo pris på. Senere søkte hun opp en hare, sporet den frem til en busk og støkket den ut og hun satt. Skytteren ventet en fugl og rakk ikke å omstille seg til hare, så denne ble heller ikke skutt. Nå hadde hun vist at hun er en meget dyktig jakthund og at hun er veldig stødig. I Sverige må hundene apportere en nyskutt, urørt fugl for å kunne premieres. I Norge opererer vi med kastapport, men vi har en helt annet viltsituasjon enn i Sverige. Det ville blitt veldig få premieringer med de svenske reglene i Norge. Uansett nå gjaldt det å få apportert en nyskutt fugl og vi forflyttet oss opp til der Ted gikk først på dagen.
 
Vel fremme så gikk det opp fasaner overalt, akkurat som når Ted startet dagen der. Belle ble satt i søk og på nytt gikk det opp veldig mange fugler og hun satt. Det ble skutt fugl, men hverken Belle eller jeg så hvor den landet. Vi ble forflyttet nærmere fuglen og dommeren la alt til rette for at hun skulle lykkes. Jeg forsøkte å sende henne, men når hun har fugl i nesa og er i søksmodus, så skal det mye til for å få henne ut av denne modusen. Etter mye om og men, så finner hun fuglen og apporterer denne greit.
 
I samtale med dommeren forklarte han at hun mistet en premiegrad pga litt lav fart til tider og at farten varierte. I tillegg mistet hun en premiegrad pga av dirigeringen. Vi har trent mye dirigering, men hun blokkerer helt når hun er i søksmodus.
 
Det var i og for seg greit å ha lang vei hjem. En får god tid til å tenke og til å planlegge videre trening. Mye av dette burde jeg sikkert ha trent på før prøven, men det er ikke alltid en får de rette impulsene tidsnok. Uansett, nå har jeg mange treningsplaner.
 
Jeg tror jeg må til Sverige for å trene i områder med mye fugl og fert, men først tar jeg nok en tur innom Val.
 
 
 

Helga 8.+9.10.2016 Hemnes og Allingsås

 

Jeg fikk dessverre bare med en hund, en dag, på prøvene i Hemnes, så vi meldte oss på i Sverige på søndag i tillegg. Tidsrammen var stram, da jeg skulle kjøre om natta og jeg planla å legge meg kl. 1900 lørdag kveld, men prøven i Hemnes var ikke slutt før syv. Det må vel ha vært tidenes lengste prøve? Det var 1,5 time hjem og med foring av både hunder og meg selv så var jeg ikke i seng før 2150 og jeg skulle opp igjen klokka 0300, med avreise 0400. Jeg var på hjul 0345. Kjøringen gikk greit. Jeg stoppet og sov klokka 0600 til 0630 og var fremme i god tid. Prøven i Allingsås var veldig effektiv og vi var tidlig ferdig. Jeg kjørte hjemover først i tre timer i strekk, tok så en stopp hos min mor i Oslo og ble servert vafler og kaffe og var til slutt hjemme rundt syv søndag kveld.

 

8.10.16 Jaktprøve Hemnes

 

På lørdag trakk Belle startnummer 9 og det betydde at vi ikke skulle i gang før etter lunsj. Vi fikk da tildelt et terreng nede ved elva og deretter opp et dike og til slutt opp langs en kant mot vei opp mot en gård. Det var kraftig vind og jeg gikk slik at Belle fikk motvind opp langs diket. Belle opplevde nok at hun hadde kontroll på vinden for hun søkte mest grundig på den siden av diket hvor jeg gikk og var kun over på den andre siden med jevne mellomrom. Ut fra Belle sin atferd, så kunne en tolke at fuglen hadde gått oppover i selve diket. Fuglene, spesielt fasan, står jo ikke bare og venter, de er veldig gode til å løpe og foretrekker ofte det fremfor å fly.  De er jo ofte tryggere på bakken. Vi fortsatte opp langs veien og dekket begge sider. Omtrent halvveis opp tar hun opp en fasan og sitter perfekt. Hun fikk apportere fuglen og det gjorde hun perfekt rett i hånd. Dommeren synes hun gikk noe smalt og litt forsiktig og trakk henne en premiegrad for det, så det ble en 2EK. I Norge er det ikke så ofte at en får felling og apport av nyskutt, urørt vilt, så det var veldig synd at det ikke ble en 1. premie, men ikke noe å gjøre med det.

 

9.10.16 Jaktprøve Allingsås

 

I Sverige må ofte alle hundene være med ut hele veien, også reserven. Lunsj måtte vi denne gangen også ta med ut. Jeg hadde med noe snadder til hundene, men ikke til meg. Heldigvis hadde Knut Fremstad med en sjokolade, som han var grei nok til å dele med meg. Jeg hadde dermed med både Ted og Belle hele veien, men fikk jo hjelp til å holde en hund, mens jeg førte den andre. Det blåste veldig kraftig og alle tobeinte kledde godt på seg. Jeg hadde dekken på Belle og hadde med dekken til Ted.

 

TED

Ted hadde startnummer 1 og vi fikk tildelt et område med gress/siv som var halvannen meter høyt. Ted måtte hoppe opp for å se meg og det var uten tvil fugl i terrenget. Jeg vet ikke hvor lenge vi hadde gått før Ted begynte å følge løpere fremover. Jeg ble for passiv her og etter en stund tok han opp fugl et stykke unna, men han satt. Jeg mener at de skjøt, men ikke traff, men må ærlig innrømme at jeg nå ikke helt husker om de skjøt. Jeg fikk uansett beskjed om å kalle han inn, men da tok han seg en liten ekstra svingom og tok opp et par tre fugler til før han kom inn. Dermed var vi ute.Nå i ettertid så er det lett å se alt jeg gjorde galt og jeg hadde et oppgjør med mine treningsmetoder i bilen hjemover. Jeg fikk også nyttige tilbakemeldinger fra dommeren, som jeg har tatt til etterretning. Mer om det litt senere.
 

BELLE

Helt til slutt var det Belle sin tur.

Jeg vil først si at Belle er en skogsfugljeger av ypperste klasse og hun går enormt bra i skogen. Her jakter hun selvfølgelig på selve fuglen, men like ofte på fert etter fugl. Når hun finner fert, så utreder hun luktbildet, deretter fortsetter hun til neste fert eller til at hun selvfølgelig finner fuglen og tar den opp. Det er jo det det hele dreier seg om. I Norge blir ofte fert av fugl det eneste vi finner. I hvilken grad fuglen trykker, dvs. forsøker å gjemme seg, har mye med vær og tid på døgnet å gjøre. I Kongsberg f.eks. var det utvilsomt fugl i området, men fuglene forsøkte ikke å gjemme seg, men oppdaget oss og forsvant i stedet. Helga etter, på en annen prøve, trykket fuglen og da kom alle i fuglesituasjon.

Uansett, så søker Belle relativt selvstendig etter denne ferten/fuglen og hun gjennomsøker alle tenkelige steder på eget initiativ og i tillegg kan jeg be henne utrede områder nærmere. Jeg fører henne med små midler, dvs. at jeg ikke bruker hverken tegn eller fløyte i særlig grad, men hun følger meg allikevel. I praksis følger vi hverandre, da jeg hele tiden ser hvordan hun jobber og hvor hun får fert og vi følger opp all fert begge to. Jeg liker veldig godt denne måten å jobbe på. Jeg fører også Ted mer eller mindre på denne måten også.

Problemet er at jeg har forsøkt å føre hundene på denne måten på fasanmarker også og nå på søndag ble det veldig tydelig at dette blir problematisk. Jeg har innsett, med god hjelp av dommeren, at jeg må legge om hvis vi skal lykkes på fasanmarker. Omlegging blir ikke et problem med Ted og Stella og trolig heller ikke Ran. Spørsmålet er nå om jeg skal legge om på Belle, eller om jeg skal rendyrke henne til skogsfuglsøk og droppe fasansøk med henne?

Tilbake til prøven på søndag: Siden Belle jakter på fertbilder og utreder disse, så gikk det ikke gikk så fort med så mye fugl i området. Jeg har jo sett antydning til dette tidligere, men denne gangen ble det nærmest ekstremt. Det var jo fert overalt. I tillegg fortsatte jeg å føre slik jeg gjør i skogen. Hun tok til slutt opp fugl og satt, så det var ikke problemet, men hun nullet på søket. Jeg har som sagt sett antydninger til dette tidligere, men det har ikke sunket helt inn.

I forhold til Ted, så ble det jo urettferdig at han skulle holde orden på meg i det høye gresset i tillegg til å søke etter fugl. Han hadde ikke behøvd å hoppe opp, hvis jeg i større grad hadde styrt han. Da hadde han kunnet konsentrere seg om å få opp fugl og jeg kunne konsentrert meg om å dekke terreng og sørge for at jeg hadde kontakt med Ted.

Heldigvis spurte jeg dommeren både med tanke på Ted og Belle og han var veldig tydelig og tegnet og forklarte. Omsider så sank det inn! Jeg er nå kraftig irritert på meg selv, for jeg trente jo både Dali og Mega på en annen måte og jeg greide den gangen i større grad å omstille meg fra prøvetype til prøvetype. Jeg husker til og med at jeg fikk kritikk av Mega på jaktanleggsprøven, da jeg førte henne for aktivt.

Vel, vel, tjukk i huet går en togang! Nå blir det andre boller!

 

 

Catch Pro Team har vært instruktører på Kennel Ometyst's årlige kenneltreff

Stor takk til Catch Pro Team for en utrolig flott langhelg. Pedro Zeiner Christiansen, Siv Svendsen og Kristoffer Modell har alle gjort en kjempejobb denne helga, da de har vært instruktører for kennel Ometyst på vårt "årlige" kenneltreff. Peder har hatt ansvar for jaktdelen, Siv for lydighet/leksdelen og Kristoffer for bruksdelen. De tre lagene har rullert på de tre instruktørene, slik at alle har vært innom alle temaene.

Deltakerne har alle gitt positive tilbakemeldinger og sier de har lært masse. Det som kanskje var mest moro, sett fra kennelens side, var at mange nå sterkt vurderer å trene jakt, i tillegg til, eller istedenfor det de opprinnelig planla. Samtlige var imponert over Peder og jentene hans (Perle og My) og gleden og samspillet de viser. I tillegg har de som allerede var jaktfrelst, fått en ny tilnærming til treningen. Catch Pro Team har et felles grunnlag for all trening og dette gir glade, konsentrerte, intense og samtidig avbalanserte hunder. Catch Pro Teams hunder er alle 100 % konsentrert om oppgavene de skal utføre, enten det er jakt, lydighet, mondoring eller bruks.

Vi skal skrive mer om samlingen etter hvert og legge ut bilder av lagene. Vi håper også deltakerne kan legge ut bilder fra samlingen.

Catch Pro Team har lovet å stille opp for kennel Ometyst flere ganger, så "kjære valpekjøpere", det er bare å glede seg. Jeg gleder meg allerede.

 

Temming av min halvtamme flokk!

Jeg har begynt på et nytt prosjekt; å få hundene litt mer siviliserte! Jeg har jo latt de være "litt" ville og gale, men det er ikke alltid det er så praktisk, spesielt ikke når de er så mange.

 

Nå er det nytt regime: de må vente og kalles ut etter navn, en og en, for eksempel ned trappa eller ut av døra. Det går greit, da alle kan navnet sitt og de kan både kommandoen vent og bli. Nå gjelder det bare at jeg er konsekvent!

De skal også kunne gjøre dette ut av bilen og det blir det vanskeligste, for forventningene til tur er stor og de er vant til å rase rett ut. 

De skal også trenes på å gå i bånd alle sammen, samtidig, og det går relativt greit! Vi har gjort dette tidligere, men da maks 2-400 meter. Nå skal de kunne gå i bånd over lengre strekker, da jeg planlegger en liten fjelltur i sommer. Jeg har hatt lyst til dette lenge, men skal det bli noe av så må alle være med, da jeg ikke er så god til å la noen være igjen hjemme. Noen av englene må bære kløv og det har vi heldigvis trent litt på. Jeg håper bare vi har et lett telt som rommer oss alle. Nytter nok ikke med tomannsteltet da. Jeg satser på et område uten for mye tett skog, pussig nok!

 

Etter hvert skal også en spaniel og/eller Lizzie (labradoren) kunne gå løs, mens en spaniel går jaktfeltsøk. Det gikk fint med Mega og Dali i sin tid. Jeg har gått med dagens jakthunder i bånd, mens en annen trener og byttet på, men ikke med begge løse. Jeg må nok bruke litt bånd en stund, og trene på å ha de løs etter hvert. Jeg begynner med å kalle inn en for å gå fot, mens de andre er løse på tur. Det blir nok lettere men noen, enn med andre!

Jeg prioriterer dette, i tillegg til all annen trening, da mer siviliserte hunder vil være en fordel i mange sammenhenger.

Lek

Jeg trener alle hundene mine i alle øvelser, dvs både lydighet og jakt/bruks. De er alle glad i mat og de elsker å leke og de elsker fysisk aktivitet. De fortsetter stort sett å spise godbiter og fortsetter å leke, selv om det er løpetid eller innbilt svangerskap på gang. Jeg har jo etterhvert mye erfaring med hund og har fokus på lek hele veien. Det er imidlertid noen jeg jobber mer med for å få leken ennå sterkere, da jeg av og til oppdager at den ikke er sterk nok i alle situasjoner. Jeg har jo mange hunder.

 
Alle valper er født lekne og jeg stimulerer valpene i valpekassa skritt for skritt. Utgangspunktet er at det er fullt mulig å få en lekende hund, men det kan dukke opp problemer underveis.
 
Jeg vet at ikke alle får til denne leken bestandig. Jeg vil da på det sterkeste be dere om å søke hjelp så tidlig som mulig. Hvis dere venter for lenge, så kan det bli vanskelig å få leken godt i gang. Hvis dere ikke får det helt til, så vil dyktige folk kunne peke på ting dere gjør feil og gi dere tips til videre utvikling.
 
Det er fullt mulig å få motsatt effekt av det en ønsker når en trener, spesielt med den rasen jeg har, da de er superraske i reaksjonene og mange blir rett og slett for trege når de skal belønne. Mange belønner dermed rett og slett det motsatte av det de ønsker, f.eks. at de belønner at hunden faktisk slutter å leke. Noen er også veldig opptatt av å ha veldig veloppdragne hunder, det er ikke jeg, men de skal høre på meg. Jeg fordrar ikke hunder som bare lukker ørene totalt og ignorerer meg. En slik hund vil også lett ignorere dere i leken, når den opplever at noe annet er mer spennende. Dette henger sammen, lek, belønning og kontakt med hunden.
 
Det er mye jeg gjør helt automatisk og som det ikke er så lett å sette ord på. Det en ikke får satt ord på er heller ikke så lett å lære bort. Jeg sier jo alltid at jeg ikke liker å korrigere, og det er sant, når jeg trener og ønsker å fremme noe. Imidlertid, så snakker jeg til hundene mine, når de gjør noe jeg absolutt ikke liker og da gjerne slikt som kan bli farlig for dem på sikt, med andre ord når det er atferd jeg ønsker å "fjerne". I slike tilfeller kommer en meget tydelig stemme frem. Jeg er uansett ikke tilhenger av fysiske korrigeringer, stemmebruk bør langt på vei holde. Det hender at jeg får uønsket atferd nettopp ved å korrigere, men det er helst i slike situasjoner hvor jeg burde ha valgt noe annet og da har jeg laget et problem for meg selv. Det er ikke lett dette og det skal det vel heller ikke være.
 
Det er måter å legge opp leken som fører til at hunden på sikt vil velge bort andre ting og velge nettopp deg og leken/belønningen. Du kan ikke korrigere den til kontakt og lek, men du kan snyte den for lek, slik at den må følge med dersom den ikke skal bli snytt for leken. Detaljer i leken kan variere ut fra hva dere trener, men leken vil uansett kunne være et viktig hjelpemiddel.
 
Ergo! Meld dere på lekeutviklingskurs!. Kjært barn har mange navn, men det er stor forskjell på kurs. I tillegg til å lære å belønne riktig, så må dere også lære hvordan dere opprettholder lek og kontakt ved kraftige forstyrrelser (på sikt vel og merke), f.eks. løpetid. Du kommer ikke i mål ved kun å belønne det du ønsker, du må også lære å snyte hunden for belønningen når den ikke følger med. Et slikt kurs bør omfatte mye, alt fra lekeutvikling til de signaler du sender ut med ditt kroppspråk og generell kommunikasjon med hunden. De gode instruktørene tilpasser kurset til det nivået du er på. Og det er faktisk du som er mest i fokus, da hunden responderer på det du gjør!

Kennel Ometyst's kenneltreff/treningssamling 2016

     

     

· Topp instruktører: Peder Z. Christiansen, Siv Svendsen og Kristoffer Modell

· Fokus på jakthund, brukshund og lydighet

· Foredrag, praktisk arbeid, sosial trening av to og firebeinte

· Trening tre dager til ende

· Pris: kr. 3000

· Sted: Catch hundetrening, Hvalsmoen Bygg 153, 3514 Hønefoss (Hvalsmoen leir)

· http://www.catchhund.no/no/

   

Vi kommer til å ha tilhold i Catch sine lokaler i Hvalsmoen leir. Det er mulig å overnatte der, men det krever en feltseng, madrass eller lignende. Det blir vanskelig med enerom, så det blir sosialt. Vi har også innhentet et tilbud fra Comfort Hotell Ringerike (ca. kr 1000 for et dobbeltrom) for de som ønsker det. Det er 16,1 km og 19 minutters kjøring mellom hotellet og leiren.

Vi planlegger felles bespisning og sosialt samvær om kvelden i leiren. Alle tar med egen frokost/lunsj og grillmat.

Uansett er basen i Hvalsmoen leir og vi trener i området rundt eller i leiren som har fine lydighetsbaner mm.  Catch har også innendørslokaler vi kan trene i. Eggemoen er også rett i nærheten, så det er muligheter for det meste. Fine luftemuligheter i leiren.

Det blir et foredrag hver kveld, et av hver av instruktørene.

Bindende påmelding så fort som mulig og senest 26. februar. I og med at det er et kenneltreff, så har valpekjøpere fortrinn, men blir det ledige plasser, så gis de til andre interesserte. Hunder i alle aldre er velkomne.

 

Bindende påmelding til:

Torun Thomassen

Thomassens hundepensjonat og treningssenter / Kennel Ometyst
Nannestadvegen 208  ·  2030 Nannestad
Telefon: + 47 934 10 123  ·  E-post: torun.thomassen@gmail.com

Hjemmeside: http://kennelometyst.dinstudio.no/

    

Husk å oppgi om dere vil bo på stedet (gratis)!

   

 

   
   

Kennel Ometyst's mål for 2016.

Året startet med et valpekull med seks fine valper. De kommer til aktive hjem, så det skal bli spennende å følge dem videre på veien.

I denne valpeperioden, som også er ekstrem kald, så blir det mye innetrening og det er nok av momenter/øvelser å ta fatt på. Mine elleve hundene er alle ulike, har kommet ulikt, er i ulik alder og ikke minst har jeg ulike treningsmål med dem. Vi avsluttet forrige år og startet det nye med en rekke grunnleggende øvelser som jeg trenger i de fleste andre øvelser og dermed gir et godt grunnlag for all annen trening, som f.eks. ulik lek som belønning og omvendt lokking. Jeg gjør mye likt med alle, men mens det er repetisjon og videreutvikling for noen, så er det helt nytt for andre. Alle trenes i fot, slipp/hold fast/apport, kryp, forangående, ligg og sitt med forstyrrelser, ut/høyre/venstre, stopp mm. Det oppleves av og til som litt samlebåndstrening, da jeg gjør samme med alle og de fleste har en relativ lik utvikling, men det er jo variasjoner. Uansett er det moro. Når en trener hver dag så opplever jeg fremgang fra dag til dag. Noen ganger kan jeg bli litt lei av det jeg holder på med i øyeblikket, men da endrer jeg bare litt på programmet.

Av mer konkrete målsetninger, så har jeg følgende mål for de enkelte:

Py: starte i klasse B og i The Challenge. Dette innebærer at han må få på plass både fremadsending, hals og et litt høyere hopp, samt tungapport. Vi er i gang med alt og ellers ønsker jeg spesielt en bedre fot. I skogen er det rundering, spor og feltsøk. I forhold til rundering har jeg lagt opp en litt ny strategi for dette året og jeg gleder meg til å teste det ut.

Indi og Vega: skal starte i klasse C og få opprykk til klasse B. Indi må først få opprykket fra klasse D og Vega må få godkjent en ferdselsprøve. Vi har begynt å trene både kryp og forangående og vi pusser på både apport og fot. Begge trenger en mer korrekt avlevering i feltet og det har vi også begynt på. Sporet må videreutvikles på begge og Indis rundering må videreutvikles.

Ran: fortsette med lydighetsøvelser og gjerne starte i klasse 1. Vurdere å starte i klasse D, NBF. Fortsette jakttreningen og forhåpentligvis starte til høsten. Imidlertid blir ikke hun prioritert, så må jeg velge, så ryker hun ut. Det kan fort endre seg, litt avhengig av hvordan hun utvikler seg.

Stella, Ted, Belle og Smoki: jakt: RIO, RIO, RIO, RIO. Vi kom langt i fjor og vi har mye av jakttreningen på plass, men vi trenger en sikrere RIO på alle fire. Belle har den sikreste RIO av dem alle, men hun må slå ut håret i søket litt igjen. Hun startet i fjor litt vel løs og ble etter hvert tettere og tettere og grundigere og grundigere, så nå må hun løse opp igjen. Vi begynte på det i høst og opplegget virket, så nå må vi bare fortsette med det. For Stella, Ted og Smoki ønsker jeg en god premiering i åpen klasse og gjerne mer, men for Belle er det eliteklasse som gjelder. Smoki og Stella må få godkjent sin apportprøve i fellesklassen. Ellers jobber jeg med fot på alle fire og avhengig av hvordan dette går, så vil jeg vurdere videre utvikling. Smoki er et talent på spor, så det håper jeg å utvikle videre og alle skal få jobbe med NBF-feltsøk.

Ac: Hun trenger først og fremst JAL og apportprøve, men forhåpentligvis blir hun også startklar til jaktprøve. Vi har en ørliten plan om å starte på Unghundderbyet i Sverige. Hun har søket godt på plass og vi jobber nå med sitt mm. Ac er ellers et talent i lydighet, men vi blir neppe startklar til noe dette året.

Lizzie: hun må få tatt kvalifiseringsprøven og vi er påmeldt et par kurs, så det blir moro. Jeg håper å kunne starte med henne på høsten. I fjor kom vi langt med søk og dirigering og vi sikrer nå «sitten», slik at vi kan avansere raskere når snøen blir borte. Lizzie er veldig motivert for all trening. Hun er et talent på spor og feltsøk. Jeg ser ikke bort ifra at hun også starter i NBF, men det er retrieverjakt som har første prioritet.

Mega får også trening, men jeg har nødvendigvis ingen konkrete mål med henne. Vi trener for å holde henne i humør, da hun elsker å trene. Hun er også en god hjelper, f.eks. når jeg trener søk med Ran. Mega er også superbestemor, så hun er viktig for kommende generasjoner.

Alle trenes i spesialsøk og vi jobber nå med markering separat fra søket. Denne markeringen kan også benyttes i spor og spesielt med Py vurderer jeg dette. I sporet i The Challenge er det veldig små gjenstander, så det er kanskje lettere å få en markering på disse, enn at han skal apportere. Jeg vet ikke hva jeg rekker med spesialsøk, rent konkurransemessig. Jeg har nok å gjøre, og nok å starte i, så vi får se det an. Hundene elsker dette søket, så det blir nok mer trening i hvert fall.

Jeg vurderer også et eller to kull til, men det avhenger litt av når de to tispene får løpetid. Det er ikke alltid de følger skjemaet.

Statusoppdatering 2015

Omsider har kennel Ometyst begynt å skrive blogg. Jeg har jo etter hvert skrevet mer og mer på Facebook, så hvorfor ikke også en blogg på hjemmesiden? I tillegg opplever jeg at innlegg blir borte fra Facebook, så hvis jeg ønsker å bevare noe så kan jeg ikke stole på Facebook alene.

Jeg legger planer foran hver sesong og setter mål på vegne av hundene og meg selv. Det er viktig å gjøre opp status før en går videre. Har vi nådd de målene vi satte oss for 2015? Evt. hvorfor ikke?

Hovedfokus skifter gjennom året. Vinteren og tidlig vår benyttes hovedsakelig til lydighetstrening og evt starter i lydighet, samt spesialsøk. Under vår og sommer er det brukshundarbeid som har fortrinnsrett. Høsten tilhører jakttrening og prøver. Underveis gjennom året blir det gjerne et valpekull eller to også. Tur og fysisk trening blir alltid prioritert.

På brukshundsiden oppnådde vi nesten alt vi hadde planlagt. Jeg trener spesielt tre hunder i bruks (i NBF programmet): Py, Indi og Vega. I tillegg trener jeg alle i feltsøk og alle får et og annet spor.

Skronedale Alvar, alias Py

Py fikk opprykk til klasse B i både spor og rundering og Vega fikk opprykk til klasse C. Indi var tett på hver gang hun startet, men fikk dessverre ikke opprykket. Hun greide alltid lydighetsbiten, men hadde uflaks i skogen. Feltsøk gjør de alltid bra, alle tre.

BådePy og Vega fikk opprykk til klasse to i lydighet. Jeg har et par andre som straks er startklare. Ran er en av dem, men nå venter jo hun valper, så det blir tidligst til våren.

Vega

I tillegg startet jeg Py i "The Challenge". Dette er en konkurranse jeg alltid har ønsket å starte i, men det var først i år det ble en realitet. Vi dro til Sølenstua og leide en hytte der. Jeg trives godt der og bruker gjerne minst 14 dager der oppe. Vi var da inne i jaktsesongen og jeg kunne ikke utelukkende prioritere Py. Jeg prioriterte pinnefeltsøket og lange spor (og vannarbeid og jaktfeltsøk). Lydighet hadde jeg tenkt å trene med flere, men her sviktet jeg helt og det ble kun en økt med ordinær lydighet. Målet for Challenge var å gjøre det bra i de to feltsøksøvelsene, den ukjente apporten og tungapporten og det greide vi. I pinnefeltet fant vi 11 av 15 pinner. Vinnerne fant 13 pinner. I 50x50 feltet fant vi alle på kort tid og fikk 9,5 i karakter (ingen fikk bedre karakter, men to fikk samme). Den ukjente apporten (en tissepotte) tok han helt greit og tungapporten gikk også fint (riktignok med en dobbeltkommando og litt ekstra ros). Resten satset jeg ikke på, men jeg håpte på litt flaks i runderingsløypa, men det hadde jeg ikke. I lydighet manglet vi flere øvelser og jeg tok ikke lydigheten seriøst. Det blir imidlertid ikke siste start og i 2017 skal vi starte med et Ometyst-lag.

Tur på Sølen

Springerligaen elsker Sølen. Her løper de flere timer hver dag. Vi starter dagen med en lang tur, trener og deretter ny tur.

 

På jakthundsiden har det gått over all forventning. Jeg planla å starte med  fem hunder, men bestemte meg for å vente å starte mer med Ran og kun trene henne dette året. I alt har jeg trent 7 hunder i jaktrelaterte øvelser: Belle, Ted, Smoki, Stella, Ran, Ac og Lizzie. I tillegg har Mega vært med når Ran trenes. Fokus har foruten jaktfeltsøk, vært markering og dirigering.

i 2014 tok jeg jaktanleggsprøve med 7 hunder og enkel apportprøve med seks av dem. Planen var å ta apportprøve fellesklasse med fem, men det ble bare Ted og Belle som kom i mål. De tre andre gikk jeg aldri opp til prøve med.

Bildet er tatt av June Olsen

Smoki og Stella startet derfor i nybegynner klasse. Stella åpnet med å bli "Prøvens beste debutant", men pga løpetid så ble det ikke flere starter med henne. Smoki smelte til med en 2BK og deretter en 1BK. I 2014 startet Stella og Ran på prøve i regi av Jaktspanielklubben i Norge og det ble den gangen premiering på begge to. Dette året meldte jeg avbud, da jeg trodde Ted var blitt syk og jeg var redd det var noe smittsomt. Det var det ikke, men han hadde fått et frø eller lignende som hadde festet seg i nesa hans. Det måtte tas ut med skop.

Ted har startet i Sverige og spesielt på Gotland gikk han veldig bra, men dessverre ingen premie. Vi har har en del arbeid igjen med spesielt ro i oppflukt, men alt i alt så han kom langt i utviklingen. 

Belle tok storeslem. Hun startet i begynnerklasse, men fortsatte i åpen klasse og tok to 1AK i Norge, samt sølv (2VK) i NM. I tillegg har hun tatt to 3AK premieringer i Sverige. Å ta sølv i NM var absolutt ikke med i planene for 2015, men desto mer moro.

Belle under NM

Kennel Ometyst har for første gang også en labrador retriever, av jaktlinjer. Lizzie kalles hun til daglig og på papiret heter hun Skronedale Elisabeth. Hun er født i Irland. Lizzie trenes mot retrieverjakt og hun er god på søk, markeringer og kommer seg stadig på dirigering. Hun har vært med og gått bak på jaktprøver og hun er veldig rolig i slike situasjoner. Lizzie går bra spor og søker fint ordinære feltsøk. Lizzie og Ac har vært med på det meste hele høsten og på alle turer. Lizzie går stort sett bra fot. Hun elsker å trene og bobler litt over av glede når det er hennes tur, men hun konsentrerer seg fort. Målet for 2015 var å ta kvalifiseringsprøven, men det fikk vi aldri gjort.

 

På Nosework/spesialsøksiden har vi ikke fått gjort så veldig mye, men litt har det blitt. Både Vega og Smoki (samt Lizzie) deltok på kurset med Ron Gault. Det skal avholdes en prøvekonkurranse den 3.1.16 og der skal vi delta, så sant det går med tanke på valpefødsel. Vi starter opp med nosework for fullt i desember (i tillegg til lydighet).

På valpesiden har det blitt to kull. Både Stella og Alfa ble parret med Ted og det ble i alt 9 valper. Ac, Stellas eneste datter ble igjen her. De øvrige valpene har alle kommet til gode hjem og de trenes jevnlig. Alle ni virker lovende.

Stella og valpene 2015

Ac er en lovende hund og kunne nok blitt alt. Jeg har fokusert på jaktfeltsøk, markering og dirigering. Hun er utrolig miljøsterk, som begge sine foreldre.

En parring til ble det mellom Ran og Py og kanskje kommer valpene i 2015, selv om termin er 2.1.2016?

Det ble dessverre aldri noen kennelsamling i 2015. Jeg beklager det. Det ble for mye rett og slett og jeg rakk aldri å organisere det. I 2016 derimot, blir det en unik kennelsamling med tre av landets beste instruktører. Hele Catch-Pro- teamet stiller opp med Siv Svendsen, Peder Z: Christiansen og Kristoffer Modell. Fokus blir på lydighet, jakt og bruks. Peder har har hund fra Kennel Ometyst: Ometyst's Perle.

Peder og Ometyst's Perle

På kursfronten, så har det ikke skjedd all verden. Et spesialsøkskurs og noen privattimer har det blitt og det var moro, men jeg har egentlig hatt nok med egne hunder og egen trening, samt valper og hundepensjonatet. I 2016 er det mulig det blir flere kurs, i lys av et mulig samarbeid med en annen, men enn så lenge får vi vente å se hva det blir til!