Ometystbloggen

Jaktprøvesesongen 2016

02.10.2016

KONGSBERG 17.+18.9.2016

 
Årets jaktprøvesesong startet i Kongsberg 17.+18.9. Jeg hadde meldt på de tre tispene: Ran, Stella og Belle. Alle kom med og Belle gikk begge dagene.
 
Belle fikk start nr. 1 lørdag og hun gikk veldig bra. Hun søkte i bra fart og sjekket opp alle mulige tenkelige steder der det kan sitte en fugl og hun fulgte opp all fert. Hun gikk med god og jevn fart hele veien og viste ikke tegn på å bli sliten. Jeg kan føre henne med "meget små midler" som det heter og det betyr at jeg knapt bruker tegn eller fløyte og at hunden følger meg allikevel. Dessverre var fuglen for lett denne helgen og til tross for mye fert og da må det ha vært fugl der, så var det få fugler som var der når jaktlaget kom frem. I hvilken grad fuglen trykker har mye med vær og tid på døgnet å gjøre. Denne helga var ikke været gunstig i så måte.
 
Belle fikk start nr. 1 på søndagen også og nå gikk vi for en annen dommer. Belle gikk om mulig ennå bedre og spesielt opp en bratt fjellside imponerte hun med sin kondisjon. I stor fart og med høy intenstet gikk det opp og ned, frem og tilbake, og det var ikke en tobeint som ikke var passe sliten når vi kom på toppen og det ble byttet hund. Belle hadde nok gjerne gått videre.
 
Belle fikk dommerens pris begge dager og da fra to ulike dommere. Det var moro at begge likte henne veldig godt. Skogen er nok Belle sitt favorittdomene.
 
På lørdag startet Ran, men hun koplet ikke jaktsøk i det hele tatt denne dagen og hun hadde bare fokus på meg og skytterne. Ran må få søkt i områder med mye fugl og/eller kaniner for å se om det kan gi en mer stabil jaktsøkshund. Hun koplet ikke rett i det hele tatt denne gangen. Hun kan og hun har da også gått veldig bra i andre sammenhenger.
 
På søndag startet Stella, helt til sist, da hun var høyløpsk. Nå hadde alle gått i to dager uten at det knapt hadde gått opp fugl, men Stella kom rett inn i hønsegården. Det gikk opp tiurer både på siden av oss og foran oss og Stella gikk dessverre etter. Hun hadde et flott søk frem til da, men det var ikke så lenge hun fikk søke. Det må trenes mer på RIO før vi starter igjen.
 
 

1.10.2016, STRÄNGNÄS, SVERIGE

 
Vi var på vår første jaktprøve i Sverige lørdag 1.10 i Strängnäs.
 
Ted var påmeldt og Belle sto på reservelista. Vi kjørte hjemmefra 0200 natt til lørdag og returnerte kl. 2200 lørdag kveld. Det ble en lang dag og jeg ble blendet av sola begge veier, soloppgang bortover og solnedgang hjemover. Jeg hadde i utgangspunktet god til å rekke frem, men dessverre kom jeg litt for sent allikevel. Det var transport av noen enorme rør, eller hva en kan kalle det og det tok sin tid å ligge bak dem. I tillegg rotet jeg litt på slutten. Uansett, så var det å rive Ted ut av bilen og løpe til start, da vi hadde start nr. 1. Stakkaren måtte på do mens vi skyndet oss fremover, men han fikk da lov å gjøre seg ferdig. Jeg var litt stresset, men dommeren roet det hele ned.

 

TED

 
På veien frem til start gikk det opp fasaner overalt. Jeg har vel aldri sett så mange fasaner som har gått opp på en gang noen gang. Ted ble satt i søk og det gikk opp nye gjenger med fasaner, men han satt og en ble skutt. Hverken Ted eller jeg så hvor den datt og dessverre fant han den heller ikke, men det gjorde ikke neste hund heller og heller ikke dommeren. Den ble til slutt funnet av labradorene. Det er alltid med en apportør med på alle jaktprøver, slik at skutt vilt kan finnes uten at jaktlaget bruker for mye tid på dette.
 
Vi fikk fortsette søket og det fortsatte med å gå opp gjenger med fasaner, helt enormt, men Ted satt! På ny ble en fugl skutt, men heller ikke denne gangen så vi hvor den datt. Vi fikk anvist hvor den lå og jeg sendte Ted, men nå hadde hodet mitt helt sluttet å fungere. Jeg sendte rett mot anvist sted og blåste søkssignal. Ted søkte han, men fant ingen fugl. Hadde jeg enda brukt hodet, så hadde jeg sendt han slik at han kunne fått hjelp av vinden, men akkurat da eksisterte ikke begrepet vind for meg i det hele tatt. Han fant ikke fuglen og vi ble stoppet. Neste hund fant den og vi var ute. Veldig synd for Ted, da jeg synes han han hadde gjort en veldig god jobb.
 
I samtale med dommeren etterpå så bekreftet han at det han hadde sett frem til da var 1.premie verdig, nå vet en jo aldri hva annet som kunne ha skjedd, men veldig godt å få vite dette uansett.
 
Ted har jo vært hos Kristoffer Modell fra april til mot slutten av august og det var jo meningen at det var han skulle starte med Ted, men slik ble det ikke. Kristoffer har uten tvil gjort en god jobb og hadde Kristoffer startet med han så hadde det kanskje gått bedre, hvem vet? Uansett, takk for all trening av Ted, Kristoffer. Det Ted og jeg har gjort siden han kom hjem igjen, har stort sett vært å finne igjen tonen i søket, når vi to går sammen. Litt annet har det jo også blitt, men jeg har ikke retrent alt helt systematisk. Jeg har ikke tenkt så mye på at Kristoffer nødvendigvis har andre signaler på sendinger etc, så nå skal vi ta en nyinnlæringsprosess, slik at vi også blir samstemte her.

 

BELLE

 
Det var opprinnelig fire reserver, men det var kun to som møtte og begge fikk starte.
 
Belle startet et fint søk, men i slikt kulturlandskapsterreng med mye fert, så går hun ofte saktere, like intens men veldig grundig.
 
Hun hadde noen flotte situasjoner, bl.a hvor hun støkket fugl i front av seg og i front av meg og fuglen fløy ut rett foran henne. Hun satt veldig bra, men skytteren turte ikke skyte i frykt for å treffe hunden og det satt jeg jo pris på. Senere søkte hun opp en hare, sporet den frem til en busk og støkket den ut og hun satt. Skytteren ventet en fugl og rakk ikke å omstille seg til hare, så denne ble heller ikke skutt. Nå hadde hun vist at hun er en meget dyktig jakthund og at hun er veldig stødig. I Sverige må hundene apportere en nyskutt, urørt fugl for å kunne premieres. I Norge opererer vi med kastapport, men vi har en helt annet viltsituasjon enn i Sverige. Det ville blitt veldig få premieringer med de svenske reglene i Norge. Uansett nå gjaldt det å få apportert en nyskutt fugl og vi forflyttet oss opp til der Ted gikk først på dagen.
 
Vel fremme så gikk det opp fasaner overalt, akkurat som når Ted startet dagen der. Belle ble satt i søk og på nytt gikk det opp veldig mange fugler og hun satt. Det ble skutt fugl, men hverken Belle eller jeg så hvor den landet. Vi ble forflyttet nærmere fuglen og dommeren la alt til rette for at hun skulle lykkes. Jeg forsøkte å sende henne, men når hun har fugl i nesa og er i søksmodus, så skal det mye til for å få henne ut av denne modusen. Etter mye om og men, så finner hun fuglen og apporterer denne greit.
 
I samtale med dommeren forklarte han at hun mistet en premiegrad pga litt lav fart til tider og at farten varierte. I tillegg mistet hun en premiegrad pga av dirigeringen. Vi har trent mye dirigering, men hun blokkerer helt når hun er i søksmodus.
 
Det var i og for seg greit å ha lang vei hjem. En får god tid til å tenke og til å planlegge videre trening. Mye av dette burde jeg sikkert ha trent på før prøven, men det er ikke alltid en får de rette impulsene tidsnok. Uansett, nå har jeg mange treningsplaner.
 
Jeg tror jeg må til Sverige for å trene i områder med mye fugl og fert, men først tar jeg nok en tur innom Val.
 
 
 

Helga 8.+9.10.2016 Hemnes og Allingsås

 

Jeg fikk dessverre bare med en hund, en dag, på prøvene i Hemnes, så vi meldte oss på i Sverige på søndag i tillegg. Tidsrammen var stram, da jeg skulle kjøre om natta og jeg planla å legge meg kl. 1900 lørdag kveld, men prøven i Hemnes var ikke slutt før syv. Det må vel ha vært tidenes lengste prøve? Det var 1,5 time hjem og med foring av både hunder og meg selv så var jeg ikke i seng før 2150 og jeg skulle opp igjen klokka 0300, med avreise 0400. Jeg var på hjul 0345. Kjøringen gikk greit. Jeg stoppet og sov klokka 0600 til 0630 og var fremme i god tid. Prøven i Allingsås var veldig effektiv og vi var tidlig ferdig. Jeg kjørte hjemover først i tre timer i strekk, tok så en stopp hos min mor i Oslo og ble servert vafler og kaffe og var til slutt hjemme rundt syv søndag kveld.

 

8.10.16 Jaktprøve Hemnes

 

På lørdag trakk Belle startnummer 9 og det betydde at vi ikke skulle i gang før etter lunsj. Vi fikk da tildelt et terreng nede ved elva og deretter opp et dike og til slutt opp langs en kant mot vei opp mot en gård. Det var kraftig vind og jeg gikk slik at Belle fikk motvind opp langs diket. Belle opplevde nok at hun hadde kontroll på vinden for hun søkte mest grundig på den siden av diket hvor jeg gikk og var kun over på den andre siden med jevne mellomrom. Ut fra Belle sin atferd, så kunne en tolke at fuglen hadde gått oppover i selve diket. Fuglene, spesielt fasan, står jo ikke bare og venter, de er veldig gode til å løpe og foretrekker ofte det fremfor å fly.  De er jo ofte tryggere på bakken. Vi fortsatte opp langs veien og dekket begge sider. Omtrent halvveis opp tar hun opp en fasan og sitter perfekt. Hun fikk apportere fuglen og det gjorde hun perfekt rett i hånd. Dommeren synes hun gikk noe smalt og litt forsiktig og trakk henne en premiegrad for det, så det ble en 2EK. I Norge er det ikke så ofte at en får felling og apport av nyskutt, urørt vilt, så det var veldig synd at det ikke ble en 1. premie, men ikke noe å gjøre med det.

 

9.10.16 Jaktprøve Allingsås

 

I Sverige må ofte alle hundene være med ut hele veien, også reserven. Lunsj måtte vi denne gangen også ta med ut. Jeg hadde med noe snadder til hundene, men ikke til meg. Heldigvis hadde Knut Fremstad med en sjokolade, som han var grei nok til å dele med meg. Jeg hadde dermed med både Ted og Belle hele veien, men fikk jo hjelp til å holde en hund, mens jeg førte den andre. Det blåste veldig kraftig og alle tobeinte kledde godt på seg. Jeg hadde dekken på Belle og hadde med dekken til Ted.

 

TED

Ted hadde startnummer 1 og vi fikk tildelt et område med gress/siv som var halvannen meter høyt. Ted måtte hoppe opp for å se meg og det var uten tvil fugl i terrenget. Jeg vet ikke hvor lenge vi hadde gått før Ted begynte å følge løpere fremover. Jeg ble for passiv her og etter en stund tok han opp fugl et stykke unna, men han satt. Jeg mener at de skjøt, men ikke traff, men må ærlig innrømme at jeg nå ikke helt husker om de skjøt. Jeg fikk uansett beskjed om å kalle han inn, men da tok han seg en liten ekstra svingom og tok opp et par tre fugler til før han kom inn. Dermed var vi ute.Nå i ettertid så er det lett å se alt jeg gjorde galt og jeg hadde et oppgjør med mine treningsmetoder i bilen hjemover. Jeg fikk også nyttige tilbakemeldinger fra dommeren, som jeg har tatt til etterretning. Mer om det litt senere.
 

BELLE

Helt til slutt var det Belle sin tur.

Jeg vil først si at Belle er en skogsfugljeger av ypperste klasse og hun går enormt bra i skogen. Her jakter hun selvfølgelig på selve fuglen, men like ofte på fert etter fugl. Når hun finner fert, så utreder hun luktbildet, deretter fortsetter hun til neste fert eller til at hun selvfølgelig finner fuglen og tar den opp. Det er jo det det hele dreier seg om. I Norge blir ofte fert av fugl det eneste vi finner. I hvilken grad fuglen trykker, dvs. forsøker å gjemme seg, har mye med vær og tid på døgnet å gjøre. I Kongsberg f.eks. var det utvilsomt fugl i området, men fuglene forsøkte ikke å gjemme seg, men oppdaget oss og forsvant i stedet. Helga etter, på en annen prøve, trykket fuglen og da kom alle i fuglesituasjon.

Uansett, så søker Belle relativt selvstendig etter denne ferten/fuglen og hun gjennomsøker alle tenkelige steder på eget initiativ og i tillegg kan jeg be henne utrede områder nærmere. Jeg fører henne med små midler, dvs. at jeg ikke bruker hverken tegn eller fløyte i særlig grad, men hun følger meg allikevel. I praksis følger vi hverandre, da jeg hele tiden ser hvordan hun jobber og hvor hun får fert og vi følger opp all fert begge to. Jeg liker veldig godt denne måten å jobbe på. Jeg fører også Ted mer eller mindre på denne måten også.

Problemet er at jeg har forsøkt å føre hundene på denne måten på fasanmarker også og nå på søndag ble det veldig tydelig at dette blir problematisk. Jeg har innsett, med god hjelp av dommeren, at jeg må legge om hvis vi skal lykkes på fasanmarker. Omlegging blir ikke et problem med Ted og Stella og trolig heller ikke Ran. Spørsmålet er nå om jeg skal legge om på Belle, eller om jeg skal rendyrke henne til skogsfuglsøk og droppe fasansøk med henne?

Tilbake til prøven på søndag: Siden Belle jakter på fertbilder og utreder disse, så gikk det ikke gikk så fort med så mye fugl i området. Jeg har jo sett antydning til dette tidligere, men denne gangen ble det nærmest ekstremt. Det var jo fert overalt. I tillegg fortsatte jeg å føre slik jeg gjør i skogen. Hun tok til slutt opp fugl og satt, så det var ikke problemet, men hun nullet på søket. Jeg har som sagt sett antydninger til dette tidligere, men det har ikke sunket helt inn.

I forhold til Ted, så ble det jo urettferdig at han skulle holde orden på meg i det høye gresset i tillegg til å søke etter fugl. Han hadde ikke behøvd å hoppe opp, hvis jeg i større grad hadde styrt han. Da hadde han kunnet konsentrere seg om å få opp fugl og jeg kunne konsentrert meg om å dekke terreng og sørge for at jeg hadde kontakt med Ted.

Heldigvis spurte jeg dommeren både med tanke på Ted og Belle og han var veldig tydelig og tegnet og forklarte. Omsider så sank det inn! Jeg er nå kraftig irritert på meg selv, for jeg trente jo både Dali og Mega på en annen måte og jeg greide den gangen i større grad å omstille meg fra prøvetype til prøvetype. Jeg husker til og med at jeg fikk kritikk av Mega på jaktanleggsprøven, da jeg førte henne for aktivt.

Vel, vel, tjukk i huet går en togang! Nå blir det andre boller!

 

 

Antall kommentarer: 0

Navn:
E-postadresse:
Hjemmesideadresse:
Melding:
:) :( :D ;) :| :P |-) (inlove) :O ;( :@ 8-) :S (flower) (heart) (star)




Skriv inn koden innebygd i bildet