Ometystbloggen

Jaktåret 2018 

 

31.12.2018

Et tilbakeblikk på 2018

 

2018 har vært dedikert til jakttrening og prøver. Bruks måtte dessverre legges på hylla et år, siden jeg hadde mange unge jakttalenter, slik at jeg prioriterte disse.

 

Bivråkens Dali: 28.01.2006-29.12.2018

Ikke alle hendelser er hyggelige.  Vi mistet Dali i desember. 29.12.2018 fikk dessverre Dali et kraftig slag, som var så ødeleggende at det ikke var noe annet å gjøre enn å la han slippe. Vi besøkte han heldigvis i august i Harstad/Kvæfjord. Dali har vært en staselig herremann i alle år og blir savnet av mange. Dali var min andre egne springer, men den første jeg mistet. Heldigvis fikk han et langt og godt liv. Mer om Dali og veldig mange bilder finnes på hans egen side.

Dali var en jakthund av de sjeldne. Han var rask og rå i søket, men allikevel fulgte ham meg hele veien og var veldig lydig. Jeg passet på å ikke mase for mye og det kunne jeg fort ha gjort, da han var så rask at han fort kom nesten for langt. Han bråsnudde med en gang jeg fløytet. En dommer lurte på hvorfor jeg ikke stoppet han før, når han var så lydig. Oftest snudde han av seg selv i tide, men noen ganger måtte jeg fløyte. Om jeg skulle stoppet han hele veien, så tror jeg hadde drept gleden hans og entusiasmen blitt borte. Jeg valgte i hvert fall en gyllen middelvei og det fungerte. 

I hans ungdom ble han rett og slett litt borte noen ganger under trening, men når han skjønte leken for alvor, så skjedde det aldri igjen. Han jaktet alltid og det var ikke få døde fugler han fant og avleverte under turer. Han gikk også så hardt på tur at han to ganger fikk heteslag. Etter dette så greide han å regulere dette bedre, selv om ikke jeg så noen forskjell på hverken fart eller intensitet.

Jeg var så glad i denne karen, men det var hardt for han å passe på alt her hjemme, med så mange tisper som det ble etter hvert og også flere hannhunder i huset. Han var en skikkelig mammadalt og ville helst ha kroppskontakt 24-7. Han fikk heldigvis Gry han kunne være mammadalt hos og også Nina i alle ferier. I Harstad og Kvæfjord fikk han leve en flott pensjonisttilværelse.

 

Høsten 2018

Det er ikke få kilometer vi har kjørt i 2018, hovedsakelig med campingvogna på slep. Caravelle’en har vært veldig pålitelig og jeg håper den holder lenge ennå. Campingvogna har vært gull verdt.

Foruten vår Nord-Norge tur, har vi vært i Sverige, Finland og Danmark for å starte på jaktprøver og for å trene. Det er første gang vi har prøvd oss i Finland og Danmark og det ga mersmak.

Vi startet på to prøver i Norge i 2018. I Kongsberg startet jeg med 7 hunder og i Rogaland med 2 hunder. Ingen kom i fugl, men de gikk fint de aller fleste. Neste år er det NM i Sogndal og det gleder vi oss til. Et riktig flott og spennende terreng der.

Vi har vært på Gotland to ganger i 2018. Først på kaninprov hvor Smoki startet og senere på Romaprovet, hvor Belle, Ted, Ac, Tino og Miu startet.  Belle vant i vinnerklasse og Ted fikk en andre premie i åpen klasse. Belle fikk også «Dommerens pris» og den prisen er ekstra gjev. De øvrige gjorde en god innsats.

Tino startet helt fersk i Finland og endte opp med godkjent resultat i Danmark. Han har utviklet seg voldsomt dette året. Nå må jeg jobbe mer med systemet fremover, da det varierer litt her avhengig av terreng. Han er ellers en veldig pålitelig hund og han har aldri gått etter fugl.

I Finland fikk Belle en andrepremie og Ted en tredjepremie og vi fikk en utrolig flott treningsdag sammen med gode venner, som avslutning på turen. Takk Saila og Pettri Karlsson.

Belle vant som sagt på Gotland og ble dermed Svensk Jaktchampion, i tillegg til Norsk jaktchampion. Hun er en enorm jakthund.  Hun startet også i Danmark, men der ble det dessverre ikke full klaff. Mulig løpetiden som var rett rundt hjørnet gjorde sitt. Belle går dessuten best i skikkelig krevende terreng, hvor fuglen trykker godt. Nå venter hun valper med Ted og det ser vi frem mot. Hun har jo hatt valper med Py tidligere og de har blitt flotte og lovende.

Ted har gått noen riktig fine prøver og det resulterte i en andre premie på Gotland.  Han imponerte i Danmark med fart og stil, men røyk dessverre ut på feil. Ted har gjennom årene gått mange flotte prøver, men marginene har ikke vært helt på hans side, så han er fortsatt i åpen klasse.

Noen skader har det også vært og Smoki mistet nesten hele sesongen på grunn av benbrudd. Han rakk å starte på kaninprov på Gotland 1.9. Han imponerte dommeren, men jeg avanserte for fort, slik at han ikke fikk søkt av terrenget skikkelig. Jeg var jo usikker på hva han ville gjøre når han støkket hare, men det hadde jeg ikke trengt å gjøre. Han er en veldig pålitelig gutt. Neste år prøver vi igjen. Smoki skal starte 5.1.2019. Det blir spennende, siden han trolig blir litt i ekstase etter et så langt opphold.

Ac fikk sin første premiering i åpen klasse i Öxnevalla og da en 2.premie. Hun er nå en rimelig pålitelig hund, hun også, og hun går nydelig og fort. Hun har lett for å gå litt stort, så vi må forsøke å stramme inn litt. Jeg er ikke redd for at hun går etter, men blir det for stort så liker ikke dommerne det. Går fuglen opp utenfor skuddhold, så er det takk for i dag.

Miu har vist at hun sitter fint etter å ha støkket fugl. Hun gikk veldig fint i vanskelig terreng på Gotland og fikk her tre støt og hun satt fint, men ingen ble felt. Hun fikk ny sjanse i Trelleborg. Hun satt fint på støkket fugl, men ristet den litt uten å skade den, men det er uansett ikke greit. Det var faktisk hennes første felte fugl, så vi får anta at det var årsaken. Hun er den som har fått minst erfaring av de fire åpenklasse hundene som jeg har satset på i år. Det er tilfeldig hvem som får ønsket erfaring, da situasjonene som oppstår og terrenget de får jo ikke kan beregnes. I tillegg må de jo vinne loddtrekningen.

Det har vært moro å omskolere brukshunder til jakt også. Py går jo nydelig, men tar nødvendigvis med seg erfaringene fra rundering inn i jakta. Under en trening, nærmest melde han på fuglen. Når han først skjønte hva han skulle søke etter, så finner han fugl, så sant det er noen der. Litt særegen stil har han og foreløpig har han ikke så mye på en prøve å gjøre. Py startet allikevel på Kongsberg, men der forsto han ikke helt hva han skulle. Når prøven var over, fikk han gå løs og tilfeldigvis støkket han en fugl, som ble felt og som han fikk apportere. Etter dette forsto han hva det hele dreide seg om.

Vega tok jakttreningen på strak labb. Hun fikk etter hvert godkjent vannapport i nybegynner klasse. Hun prøvde seg på det i yngre dager også, men da stakk hun av med hele anda og spiste den opp. Hun slet den gangen fortsatt med store problemer som hun fikk, etter å ha bodd et annet sted ett år. Heldigvis er hun helt kurert fra dette nå. Hun går et flott søk, men er litt i heiteste laget. Hun har ikke fått anledning til å prøve seg på prøve ennå.

Indi går også et fint søk og har godkjent jaktanleggsprøve og vannapport fra yngre dager. Hun har heller ikke fått prøvd seg på prøve.

Saga viser veldig gode anlegg for jakt og jeg har store forhåpninger for 2019. Vinteren skal benyttes til høyst nødvendig grunntrening.

Sierra er en skikkelig skrue. Hun var skadet store deler av sesongen og fikk ikke de samme mulighetene som de andre. Satser på at hun og Saga følger samme progresjon. De har omtrent like mye jakttrening.

Labradorene har bodd hos tante Anne mens vi fartet som verst. Her lærte Katie å gå spor og å søke etter kong. Lizzie fikk videreutvikle sitt spor og sitt søk etter kong. De har ellers i året trent lydighet, dirigering, og jakttrening. Må prøve å få startet Lizzie i NBF programmet igjen i 2019. Katie mangler mye på lydigheten fortsatt.

Antall kommentarer: 0

Navn:
E-postadresse:
Hjemmesideadresse:
Melding:
:) :( :D ;) :| :P |-) (inlove) :O ;( :@ 8-) :S (flower) (heart) (star)