Ometystbloggen

Willing to please!

16.04.2018

Springeren er avlet med egenskapen "willing to please". Dette for å kunne fungere i en jaktsituasjon, hvor intensiteten er på topp og det skjer mye, men hvor hunden allikevel må holde kontakten med hundeføreren. En hund som mangler dette, blir det vanskelig å føre på en jaktprøve eller på jakt. Hunder uten denne tilknytningen til fører vil nok jakte, men kanskje ikke sammen med hundefører og da har det jo ingen hensikt, annet enn for hunden.

Denne sensitiviteten mot fører/førermykheten/ kan nok også gjøre det vanskelig for noen å ha en slik hund. Hundene vil alltid ha en link rettet mot hundefører og blir det noe feil her, så fungerer de rett og slett ikke.

Jeg har opplevd flere ganger at hunder overhodet ikke fungerer sammen med en hundefører, men fungerer helt perfekt med andre.

I tjenestehund-sammenheng er det ikke uvanlig at en hund bytter fører. En hund, les springer, som fungerer 100% sammen med en hundefører, kan komme helt til kort med en annen. Det er ikke snakk om at noen er snille eller slemme, så enkelt er det ikke. Jeg vet konkret om personer som ikke ønsker noe annet enn godt for sine springere, men hvor det allikevel blir helt feil og hunden ikke fungerer. Ofte uttrykker dette seg som en hund som viser mye redsel. I slike tilfeller blir det fort å hevde at det hunden det er noe feil med, mens det er hundeføreren som burde gått i seg selv for å prøve å endre seg og forstå hvor det gikk feil. Ved bytte av fører igjen så kan denne redselen fort bli helt borte og hunden igjen fungerer optimalt. Det finnes selvfølgelig hunder som er genuint redde og uegnet som tjenestehund, men da fungerer de ikke med noen. Imidlertid tror jeg en kan få til de fleste, hvis en er flink nok som hundefører.

Noen ønsker seg nok springeren uten denne sensitiviteten eller "willing to please", men det blir som å ønske seg en border collie uten gjeterinstinkt.

Det er nok miljøer som avler på individer med lite av denne egenskapen, men da vil den etter hvert ikke egne seg som jakthund og det blir jo helt feil. Det er ikke alltid en vet hva annet som forsvinner på kjøpet, når en ønsker å fjerne noe. De som har lest litt om forsøk på reveavl vet dette. Her ønsket de «snille/tamme» rever og det fikk de etter hvert, men også fysiske endringer: hodet ble større, ørene ble hengeører, fargene endret seg og de ble vel flerfarget, i det hele tatt var det mye en fikk på kjøpet når fokuserte på å fremme tamme rever.

Mange ønsker seg workingspringeren fordi de er enorme søksmaskiner med en enorm arbeidskapasitet, og samtidig relativt enkle å ha med å gjøre ellers. Det er en intensiv hund og noen individer kan bli en håndfull å ha med å gjøre. De er nok både søte og snille, men det er en arbeidshund og de krever sitt for å kunne oppleves søte og snille.

Jeg tenker at ikke alle egner seg til å føre en workingspringer og ikke alle bør ha en workingspringer.  Det er en jakthund først og fremst, men egner seg også godt til andre arbeidsområder, jamfør border collie.

Workingspringeren er en jakthund, men også en enorm søkshund. En springer som ikke får søksoppgaver, lever ikke et fullverdig liv i mine øyne.

Det er meget tilfredsstillende å trene jakt med sin hund, selv om en ikke introduserer dem til selve jakten, les fugl. Du kan ha mye moro med å bruke «dummy som fugl». Kontakten og teamarbeidet i denne treningen er fascinerende og gir et godt grunnlag for all annen trening.

Antall kommentarer: 0

Navn:
E-postadresse:
Hjemmesideadresse:
Melding:
:) :( :D ;) :| :P |-) (inlove) :O ;( :@ 8-) :S (flower) (heart) (star)